Hermanus, 24. - 25. september 2006

Langs hele kysten av Sør Afrika er det mye hvaler, og det er vanlig med hval-safarier (sånn som vi har i nord-norge?). Men stedet man drar til om man vil se hvaler fra land er Hermanus, en liten by ca 2 timer sør for Cape Town. Her har de utkikkpunkter midt i byen, og sies det at man er garantert å se hvaler, iallefall i sesongen (ca juni til november).

ROADTRIP!

Helgen 22. til 25. september var det Hermanus Whale Festival, og "gjengen" bestemte seg for å sjekke det ut og reiste nedover. Noen (Moses, Roeland, Sarah, Tacco og Davian) dro ned allerede på lørdagen og overnattet på Davian sine foreldre sin campingplass i Kleinmond, mens vi andre møtte de der på søndagen og dro sammen videre til Hermanus senere samme dag.


Her ser dere Davian med sin far, all ære til ham og hans kone for en flott leirplass, og under ser dere selve teltet med ymse folk spredd rundt omkring.


Noen våget å prøve bølgene, mens andre holdt seg tørt på land - se på de bølgene da! Må også nevnes at ca 2 sekund etter bildet ble tatt kom det en monsterbølge som gikk over klærne som ligger ved Moses, dødsfett!


Vel fremme i Hermanus måtte vi selvsagt ha litt mat, og en hel haug med masing fikk vi handlet inn til en fantastisk Braai (Sør Afrikansk BBQ) som Werner skulle få lov til å grille for oss - som dere ser av bildet til venstre var han ikke særlig fornøyd med den jobben...


Kjersti og Sarah er travelt opptatt med å posere for kamera mens mennene lager mat.


Davian og Tim har heller ingen behov for å leke kokker, de foretrakk bading, fotball, øl og biljard - holder jeg med de i!




Kjersti og Tacco ser ikke ut til å ha problemer med å kose seg :)



Klokken er blitt litt senere på kvelden og vi har beveget oss fra hostellet til et utested. Før dette stedet var vi innom en klubb på den ytterste piren i havgapet hvor et fantastisk bluesband spilte skikkelig gammal blues - eldstemann må ha vært i 70-åra, minst.


Som dere se av bildet over så var derimot ikke utestedet med den yngre garde helt fulltreffer, men vi hadde da noen høydepunkter som da Werner ble spurt om ikke han var James Blunt?

Men alle kvelder må ta slutt på et tidspunkt, her har Moses allerede tatt kvelden - kunsten å sove stående!


Neste dag måtte vi få med oss Hvalfestivalen, og radarparet Tim og Moses tok byen med storm.


Mannen med bla egg på hodet reiser rundt til flere forskjellige byer (sikkert sesong- og arrangementsavhengig) og "opptrer" på sitt merkverdige vis: Han synger noen rare lyder og lar folk ta bilde av seg med ham - mot en liten betaling såklart.

Sjøl var jeg så fyllesyk at jeg ganske raskt fant med en plass i skyggen hvor jeg kunne pleie mine sår med burger og cola, ikke at det hjalp så mye. Aldri skal man lære!

Helvetesuken, 11. - 15. september 2006

Endelig skal jeg fortelle dere om helvetes uken meg og Kjersti hadde på University of Western Cape, nevnte dato. Som mange nok vet, og har kommentert i rikelige ordlag, så hadde vi ikke særlig mye undervisning, var ferdig tidlig, kunne reise på ferie midt i semesteret, osv. Men jeg skal love deg at vi måtte betale for det! Vi visste tidlig at vi bare skulle ha to uker med forelesninger - en i begynnelsen av semesteret og en i midten. Første uken med ett fag - helt fint, ikke noe stress. Andre uken to fag - litt mer stress. La meg forklare nærmere:

Først, sånn at alle vet hvem vi snakker om: Den ærede Professor JJ Williams!

Nåja, jeg klarte ikke finne bilde av mannen, men han er ganske så lik på Christopher Walken, så det får duge ;)

Men tilbake til saken. Uken varte altså fra mandag 11. og til og meg fredag 15. september. Jeg tok som sagt to fag denne uken; SOG826 Bureaucracy and Democracy med Dr. Michelle Esau fra kl 0830 til 1230 og så SOG843 Development, Policy & Planning fra kl 1330 til 1730 med nevnte Professor JJ Williams. 9 timer på skolen hver dag, det er rimelig heftig i utgangspunktet. Heldigvis fikk vi bo hos Disa, Tim og Roeland (hollenderne) som bor nærme skolen, så vi slapp halvannen times reise hver vei i tillegg.

Jeg skal ikke legge ut om alle detaljene - Faget til Dr. Esau var i og for seg greit, vi var en fin gurppe studenter som tok faget og det var bare et par gruppeoppgaver iløpet av uken som det var lagt opp tid til iløpet av forelesningstimene. Det eneste var at vi fikk en oppgave vi skulle skrive fra torsdagen til fredagen, noe som i og for seg ikke hadde vært noe problem hadde det ikke vært for at jeg hadde en del annet å ta meg til, og det kommer jeg til nå.

Det første som møter oss mandag 11. kl 1330 er at JJ foredrar for oss viktigheten av å være punktlige, og kommer med trusler om sanksjoner for de som ikke klarer dette. Det er en kjent sak at tid er relativt i Afrika, og dette ville han gjøre klart en gang for alle at ikke var godkjent i hans timer. Jeg kjente overhodet ikke til professoren før jeg tok faget, men fikk etter hvert høre av medstudenter, både i dette faget og andre, at han ikke var som andre professorer. Bare halvparten av de påmeldte møtte opp. 8 av 16. Jeg forstår nå hvorfor.

Vi fikk også utdelt CV'en til JJ, denne var ikke mindre enn 2 sider, men han kunne fortelle at utgaven vi fikk var forkortet fra nærmere 10 sider, så det ikke skulle bli så mye papir... Jada, professoren har to doktorgrader, har studert og undervist på universiteter rundt om i verden, og publiserer i en rekke tidsskrifter jevnlig.

Etter å ha uttrykt sin vrede over at så få møtte opp, oppdaget han at han hadde to hvite, europeiske og norske jenter i klassen sin, og var fra seg av begeistring. Det var ganske tydelig at han var stolt over dette, og han var veldig interessert i å høre hva vi hadde å si om alt, og selv om det er greit med oppmerksomhet, så var det kanskje litt utenfor poenget? Han fortsatte så med å vise oss en film om evolusjonsteorien, en illustrert film om The Big Bang. Jadda, dette var nyheter! Filmen varte i over en time, en av fire dyrebare timer skulle det vise seg. For etter dette, med påfølgende diskusjoner om relevansen, hvordan kurset skulle utarte seg, osv. så gir han oss hjemmelekse! Til neste dag skal vi lese åtte artikler fra det utdelte kompendiet, sju av disse skal vi skrive sammendrag om (ikke mer enn to sider...) og to av de skal vi forberede til gruppediskusjon dagen etter. Vi skal altså lese ca 70 sider, skrive 14 sider og det mellom 1730 og 0830 neste dag. I tillegg til å kanskje spise og sove litt? Vi prøver å protestere og forklare at dette ikke er fysisk mulig, men det er ikke snakk om noe alternativ, "dette er kravene han setter for studentene som følger kurset hans, hvis ikke vi klarer det så kan vi slutte".

Slukøret går vi hjem og lurer på hvordan dette skal gå, heldigvis tok både meg og Kjersti faget, og vi bestemmer oss for å tolke professoren dithen at det må jo gå an å samarbeide, så vi bestemmer oss for å lese halvparten hver. Det må så nevnes at begge to er fullstendig utslitte etter en lang dag, og det er ikke mye lesing vi får til. Vi klarer så å pløye gjennom 5 artikler tilsammen, skriver sammendrag av dette og leverer neste dag. Heldig for oss er det flere som har valgt å tolke professoren på ulike måter, så vi er langt fra de som kommer verst ut. Ingen har lest og skrevet sammendrag alle alle artiklene :)

Neste forelesning går mye som den første, med litt praktisk info, litt film, mye klassediskusjoner og gjennomgang av fagrelatert materiale - som seg hør og bør. Han finner etterhvert ut at meg og Kjersti er norske, og vil gjerne relatere mye til Europa og Norge, og det blir etterhvert mer og mer plagsomt måten han favoriserer oss to fremfor de andre studentene. Når slutten av dagen nærmer seg, er det selvsagt mer lekse til neste dag, denne dagen "bare" 5 artikler, men etter at vi har avklart at det ikke er greit at vi samarbeider, prøver vi igjen å forklare for han at vi har andre fag vi må ta hensyn til i tillegg til at vi trenger søvn og mat, og får tilbake at det kan vi da bare glemme! Bare se på hans publiseringsliste - tror vi at han sover mer enn et par timer kanskje? Da burde vel vi også klare dette?

Dagen etter renner begeret over for Heidi. Flere andre i klassen er også i harnisk, og vi tar kontakt med sekretariatet for å finne ut hva vi kan gjøre. Ingen har råd til å stryke i faget på grunn av disse urimelige oppgavene, og vi bestemmer oss for å ta det opp en siste gang, før vi leverer inn en formell klage. Til slutt får jeg ordet i timen hans, og forklarer saken for han nok en gang. Jeg skjelver av sinne, og er helt forberedt på at han bare skal fnyse av meg og si "synd for deg", hvorpå jeg har arsenalet klart. Men - der klarer Professor Williams å overraske igjen - han trekker alt sammen! Dvs, han gir oss frist til fredagen uken etter. Vi er alle stumme.

Tilsammen iløpet av faget til Professor JJ Williams måtte vi levere 5 oppgaver. På en og en halv måned. Først et sammendrag av 17 artikler, ca 2 sider hver (25-30 sider), så muntlig presentasjon av en artikkel, veldig kort og helt greit, deretter en gruppeoppgave (ca 20 sider), så en "conceptual exercise" hvor vi fikk 10 spørsmål som skulle besvares, minimum 2 sider per spm (20-25 sider). Tilslutt var det den store oppgaven. Final examination. Her fikk vi utdelt 3 A4 sider med referanser vi måtte bruke i oppgaven, i tillegg til 2 sider med strongly recommended referanser. Artiklene skal vi bruke i til å vise hvordan VI ville innført FN's Millennium Development Goals i Sør Afrika. En liten oppgave det der ja, ca 25 sider. Tilsammen på 5 oppgaver, 1 og 1/2 måned = ca 100 sider. Og hvor lang tid har man på en masteroppgave?

Jeg syntes dette kvalifiserer til en forlenget helvetesuke!

Det må selvsagt også nevnes litt fakter om JJ. Jeg skulle så gjerne hatt et bilde av han, men jeg får heller beskrive for dere. Mannen er høy, tynn og bleik, men med afrohår. Apartheid er jo avskaffet i Sør Afrika, men under Apartheid så hadde de fæle metoder på mye, blant annet for å definere om en person var "black" "coloured" eller "white". Om hudfargen var annet enn "light-coloured skin" var man i en av de to første gruppene, men dersom man klarte å få en blyant til å sitte fast i håret ditt, da ble du regnet som "black". Herlig? Det morsomme her er at godeste professor Williams er regnet som svart sør afrikaner, etter disse normene, selv om han er blekere enn de fleste "hvite"...

Dette er bare førsteinntrykket. Ellers så er han en sleip jævel. Han opptrer til tider som en hjelpeløs unge, spesielt når det kommer til bæring. Hver dag klarte han å bære med seg alt han trengte, men på slutten av dagen, når alt skulle ryddes sammen og tilbake på kontoret sitt så måtte han ha hjelp. I lunsjpausene klarte han alltid å overtale en eller annen til å hente en kopp te til han, sånn at han skulle slippe å reise seg. I bunn og grunn er det vanskelig å forholde seg til mannen, for han oppfører seg nedlatende og unnvikende, og helt annerledes enn det han foreleser om. Han maner til fred og rettferdighet, men forskjellsbehandler i stor grad, og maner dermed ikke akkurat til fred...

På tide med litt oppdateringer

Jeg har vel hørt det fra de fleste nå, at jeg jeg er helt elendig med å oppdatere denne her bloggen min. Men nå kommer det!

Jeg er, som de fleste nok vet, tilbake i Norge nå. Julen ble feiret på Hovden med familien, og nyttår ble feiret i Mandal med Tone og hennes familie. Deretter vendte jeg nesa mot Bergen, og her blir jeg nok en stund nå. Men det er jo gøy å skrive reiseblogg selv etter man er kommet hjem?

Etter at jeg var i Mosambik var det rett tilbake på skolen og et helvetes hardkjør i omtrent to måneder. Skal fortelle litt om det i en egen post, men skal også fortelle og vise dere litt om hva jeg gjorde etter at jeg var ferdig, klarte da å skvise inn litt ferieturer før det var på tide å vende nesa hjem!